Som dere fleste av dere lesere vet. Har jeg selektiv mutisme.. Betyr at jeg prater ikke med fremmede folk osv...

Tenkte at jeg skulle dele litt av mine tanker med dere. Hvordan jeg taklerer og leve med det, og sånne ting!.. For det er ikke bestandig det enkleste, men jeg klarer meg!

//Weheartit.com//

Når jeg for eks skal på jobb.. Går det som regel helt greit. Fordi alle der vet at jeg ikke prater.. Men skal jeg til byn og for eks handle noe aleine.. Blir det noe annet, og jeg blir "redd" eller bedre sakt "nervøs" Det som dere ser på som utrolig lett, ser jeg på som utrolig vannskeligt!(Skummelt.) Tenk vist noen prater til meg når jeg betaler? Hva skal jeg liksom gjøre da?

Men det med og betale osv var egentlig mye værre for 2-3 år tilbake.. Jeg er blitt flinkere. Tør gå og betale selv! Føler meg flink! Sånne små verdagsting som dere tar for selvfølge! Blir jeg stolt over at jeg klarte!

Det er og enn av mange grunner til at jeg ikke tar buss!

Jeg er nervøs for at noen skal si noe til meg og at jeg blir stående der som en idiot og glo i gulvet eller i taket, for at jeg ikke tør og svare! Derfor får jeg mamma til og kjøre meg til jobben hver eneste dag! Takk, for at jeg har hun..!

Når jeg gikk på Barne U-skolen. Tok jeg bussen.. Det var pga det var skole buss, og den skulle bare til skolen! Nå bor jeg såpass langt borte fra jobben at jeg må bytte buss.. Det gjør det egentlig bare enda verre for meg, og da blir jeg "redd" for bussen!..

//Weheartit.com//


Heldig vis! Sier heldig vis, har jeg aldri blitt mobbet! Værtfall ikke ordentlig.. Har blitt sakt litt av vært til, men jeg har liksom aldri tatt meg så nær av det, så de har gitt opp.. Men har følt meg tråka på til tider! Men det værste jeg har vært utsatt for som var mobbing.. Var på skolen! Jeg ble rett og slett mobbet av enn lærer! Usj! En ting er av en elev.. Men det er faktisk enda være når det er en lærer! :cc De skal man liksom se "opp" til da..!