center>
Gjesteinnlegg, fra Mamma! (Hun ville skrive noe om Sm. Her er det!)
tror man virkelig på det? at noen faktisk velger å ikke snakke...... man velger ikke frivillig et liv i isolasjon og taushet hvis man kan unngå det, de aller fleste mennesker er sosiale vesener som liker å omgås venner og gjøre ting de har lyst å gjøre, utforske verden for å si det på en litt enkelt måte.
Det å ikke snakke er et handicap som er så stort at nesten ingen kan forstå det, begrunner dette med at det er jo ingen som ser at det feiler deg noe i utgangspunktet, du ser jo ikke på en person at han/hun ikke snakker, det er også veldig liten forståelse generelt om at dette er et problem. Sjenert? er det ett problem da?? nei ikke nødvendigvis for de aller fleste klarer seg ganske fint med å være sjenerte, man ordner opp for seg selv når man må, man opsøker da som regel ikke store forlkemengder ol. og sier "her er jeg", men man klarer seg, og sjenerte barn er heller ikke noe som er uvanlig, de aller fleste "blir varme i trøya" etter en stund, det å ha SELEKTIV MUTISME handler om så mye mye mer enn å være sjenert og ikke snakke, man kan kanskje forklare dette på en litt annen måte, en som har Selektiv Mutisme Klarer rett og slett ikke å snakke pga. en så sterk og invalidiserene angst som gjør personen hjelpeløs, man blir mer og mer hjelpeløs etter hvert som man blir eldre, når man er liten er det bare søtt at mamma eller pappa må snakke for deg "hun vokser det nok av seg snart" er kommentarer man har hørt gang på gang, har selv har sluttet å kommentere og bare jattet med og sagt at "ja sikkert", har ved så mange anledninger forsøkt å forklare at Selektiv Mutisme ikke handler om å ikke ville eller å velge bort det å snakke, men man blir liksom ikke trodd på at det faktisk går an å være så angsthemmet at man ikke klarer. Når man vokser opp og blir eldre, ja ungdom er det ikke så søtt lenger å fortsatt ikke klare å snakke, eller man kan ikke kommunisere, tenk deg bare hvor sårbar du er når du ikke kan be noen om hjelp, du kan ikke svare, du klarer ikke engang å gå i en butikk/kjøpesenter på egenhånd i frykt for at noen skal snakke til deg og du ikke klarer å svare tilbake.
En persom med Selektiv Mutisme kan ofte bli ensom og isolert, de klarer ikke selv å skaffe seg nye venner og bekjente, de er på en måte fanget i sin egen kropp, eller fanget i Tausheten.......
Man blir tatt på alvor i for eksempel skolesammenheng når man har det motsatte problemet, nemlig det man kaller for Utagerende adferd for da er det til sjenanse for resten av elever og lærere i en klasse, men et taust barn som er såkalt innagerende er da ikke noe uromoment, og kan lett overses, og det skjer hver eneste dag........, et taust barn lager ikke bråk og blir derfor ikke sett eller hørt...... Hvem er der for disse barna??
og hvem tar ansvar for at disse barna får den hjelpen de skal ha, de klarer ikke selv å si ifra når de trenger hjelp eller ikke forstår en oppgave, de klarer heller ikke å få frem når de faktisk kan det som blir snakket om på skolen, de får rett og slett ikke vist at de også kan, og hva gjør ikke det med et menneske at noen for det første ikke tror at du kan noe og at du overhodet ikke har mulighet til å motbevise det pga. at du ikke klarer å kommunisere, jo du blir deprimert og lei deg, men selv ikke det klarer de å vise, tror ikke noen frivillig vil utsette seg selv for dette?
Angst..... for hva da......?det er jo ikke noe farlig i å snakke.......er det ikke bare å snakke da?, nei faktisk ikke: "hjertet mitt sier at jeg skal snakke mamma men jeg klarer ikke å få det ut" Karoline var ca. 6 år når hun sa dette, og fortsatt er hun fanget i denne forferdelige angsten som gjør at ordene hennes ikke kommer ut, det er stor forskjell på ei lita jente på 6 år og en undom på 18, man skulle tro at når man har blitt så gammel er det bare å begynne å snakke, rett og slett bestemme seg, samfunnet forventer ikke så mye av en sjenert 6 år gammel jente, men det gjør man når hun har blitt18 år, man blir mer og mer handicappet etter hvert som man vokser til og samfunnet forventer mer og mer av en.... og hva skjer med selvbildet ditt da? når du ikke klarer å gjøre det samfunnet forventer at du skal klare....... Ingen velger et liv i taushet av fri vilje
Har du spørsmål? Spør, om alt!
-Karoline.
Follow @karrougla
  9 kommentarer på ""Noen barn velger å ikke snakke""
Hadde aldri hørt om selektiv multisme før jeg begynte å lese bloggen din, og du har lært meg en god del om det. Det høres ut som en grusom ting å leve med. Jeg kan tenke meg det ikke er så utrolig gøy å måtte ha andre til å snakke for seg når man er 18 år, og at dette påvirker deg en del.
Viktoria: Tusen, hjertelig takk.
Mailin: Men fins masse annet i værdnen, som er være en dette da! Er der for deg og!^^
Rom nr.28: Ja, stygt og tenke sånn. Men vis jeg, ikke hadde hatt det, og kommet bort i noen trur jeg, nok jeg hadde reagert med noe. Hadde nok begynt og lure vis ikke han/hun svarte. Ja, er ikke noe morsomt og leve med. Men det går. Var bedre når jeg var mindre, og faktsik ikke var i en selvstendig fase. Men nå krever værdnen litt mere av meg, en før!-.- Men, jeg SKAL få det bort!^^
Juliane: Tusen Takk.
men hva er det du føler når du møter folk da? og hvor lang tid tar det før du kan bli kjent med folk? :)
Jeg heter Karoline. Her skriver jeg om alt som faller meg inn, og er amatør fotograf, skriver om mye jeg er opptatt av, og liker.. Som veldig mange andre også på min alder liker! Skriver også om diagnosen min selektiv mutisme...!